Om baggar, blomster og botanisering

Juli 1814 - da var nok Karl Johan opptatt med å planlegge hvordan han skulle tvinge sine nyervervede landsmenn nordmennene til å etterkomme Kieltraktaten. Skal tro hva han kalte oss? Det var nok noe fransk, Les Norvegiéns kanskje, for Karl Johan, eller Jean Baptiste Bernadotte som han egentlig het, kunne ikke mye svensk, og ikke et kløyva ord norsk. 

Svenskene ellers kalte oss nok for norrbaggar. Det hadde de kalt oss i mange hundre år, ihvertfall siden den påsken i 1257, da Birger Jarl - under Håkon Håkonsson Unges besøk - påla sine menn å ikke kalle de norske gjestene for baggar. Noen mener bagge kan komme fra det latinske ordet for nordmann, Norvagus, som noen ganger ble skrevet Norbagus. Noen mener det kan være en humoristisk forsvenskning av bagler, fra norrønt bagall - bispestav - som var navnet på de som lå i strid med kong Sverre og birkebeinerne  på 1200-tallet. 

Noen mener det kommer fra norrønt bágr, som betyr vanskelig, som byr på hindringer, og bágr, substantivet hindring, om det vanskelige farvannet rundt Bágaholmr festning på Bagarholmen i Nordre älv i Göta-älven -Bohus festning - Danmark-Norges sterkeste festning på 1400-tallet. Her var grensen mellom Norge og Sverige helt til 1658, og de som bodde på nordre bredd var altså norrbaggar. Siste gang festningen ble beleiret av dansker og norrbaggar var i 1678.  Bagge kan visst også bety gosse, yngling og nogot tjockt eller klumpigt, som kloss ock knöl. Bagge er visst ihvertfall helt sikkert fåretestikkel - det styggeste man kunne kalle en nordmann i middelalderen. 

Det fins en blomst som svenskene kaller baggsöta - det er den som vi norrbaggar kaller søterot og som på latin heter gentiana purpurea. Helt fra middelalderen har søterot, sammen med kvann, vært eksportert i store mengder til både Danmark og Sverige hvor den ikke vokser. Den fikk visst navnet baggsøte i Sverige fordi den kom fra norrbagge-land. Men ligner ikke blomsten kanskje bitte litt på fåretestikler?

Søterot var en viktig medisinplante til langt utpå 1800-tallet, særlig god mot alle slags mageplager, mot fordøyelsesbesvær, løs mage, brekninger, dårlig matlyst og innvollsorm. Den ble også anbefalt mot sykdommer i lever, milt og hjerte, hoste og halsesyke, brystverk og vatersott, tuberkulose og til og med mot pest!

Søtrot smaker fryktelig bittert og beskt, men kalte du den beskrot - eller bitterrod som den kalles i Danmark - så ville den hjelpe dårligere mot sykdomsvetter og styggedom: "Vil du kalle meg søte, skal eg skaden bøte; men vil du kalle meg beiskrot, so gjer eg inga bot”. Karl Johan kalte den nok gentiane pourprée og inntok den i form av urtelikør, eau-de-vie de gentiane. 

Skal tro hvem som registrerte og tegnet den vakre søteroten fra Flora Danica, utgitt mellom 1761 og 1883 i sann folkeopplysningsånd. Det var kanskje på en av Jens Wilken Hornemanns botaniseringsreiser, for eksempel reisen i Norge i 1807, eller kanskje på den dansk-norske ekspedisjon i Telemarksfjellene i 1812. Noe av hensikten med botaniseringsreisene var å kartlegge floraen i det store danske riket, samt å undersøke om bøndene kunne sanke medisinplanter som flekkmarihånd, søterot og kvann, siden medisinplanter var mangelvare på grunn av krigen og handelsblokaden.

Veldig morsom og interessant lesning - både Hornemanns Fragmentariske Bemærkninger paa en Reise i Norge i Sommeren 1807, især med Hensyn til Planternes Geographie og fra reisen i 1812 - En fjeldtour ... med mange vanskeligheder - på side 17. Der var blant annet overlærer Martin Richard Flor med. Flor fikk tilnavnet Mosepresten da han i 1808 reiste rundt sammen med kappellan Mathias Wendelboe Münster fra Drøbak og lærte folk å spise brødmose - islandslav - i tillegg til barkebrødet.

Bilder: Svenske soldater - Ljunggren, C. J. (1855). Minnes-anteckningar unde 1813 ogc 1814 årens kampagner uti Tyskland och Norge, herfra. Den norske beleiringen av Bohus festning 1678, tegnet av Erik Dahlberg/wikipedia. Søtrot fra Flora Danica, herfra. Islandslav fra Flora Danica/wikipedia.