lørdag 15. mars 2014

Veier i Bærum i 1814 - 1

Var det veier der du bor i 1814? Kan du se dem for deg? Hvem gikk langs dem? Var det hus der? Eller var det kanskje et jorde eller langt ute i ville skauen?

Klarer du å tenke deg veier uten asfalt? Lange veier uten biler, sykler, busser eller trikker? 

Men kanskje med fine stabbesteiner langs kanten. Jeg synes det er vanskelig, ja nesten umulig.


Folk gikk veldig mye. Vi vet at mange gikk i fra Lommedalen inn til Christiania (Oslo) for å selge sopp, bær og markblomster på torget. Folk gikk barbeint helt fra Lommedalen. Det var for ikke å slite ut skoene sine. Ofte bandt de skolissene sammen og bar skoene over nakken. Da de nærmet seg grensa, tok de på seg skoene igjen for å være fine i byen!

Ellers gikk folk stort sett til fots hver gang de skulle besøke hverandre, gå et ærend, gå til arbeid eller til kirke. De fleste gikk bare hver gang det var helt nødvendig. Først seinere ble det vanlig å  gå på tur bare for å kose seg eller trene. 

Vi vet at i middelalderen gikk mange pilegrimer gjennom Bærum. De kunne gå helt fra Oslo til Trondheim. Andre skulle gå over fjellet vestover til Bergen. Vi vet også at mange gikk med dyrene sine helt fra Valdres og Hallingdalen til Christiania. Da er det kanskje ikke så merkelig at ingen trengte å gå på treningsstudio ...

Vi skal se på tre veier i Bærum:
- Gamle Drammensvei
- Gamle Ringeriksvei med Kongeveien over Krokskogen
- Ankerveien
Alle disse veiene eksisterer i dag enten helt eller delvis. 

Gamle Drammensvei:


Helt fra det ble funnet sølv på Kongsberg på 1600-tallet, var det viktig for kongen å ha en "Kongevei" fra Kongsberg og inn til Christiania. En Kongevei skulle være bred og fast nok til at en hest kunne kjøre på den med full-lastet kjerre.


I riktig gamle dager kunne man derfor heller snakke om en "Kongsbergvei" enn om en Drammensvei. I dag er den veien som vi kaller for Drammensveien den samme som E-18, motorveien gjennom Bærum fra Lysaker til Slependen. Der farer vi avsted i bilene våre med minst to filer i hver retning.
Men du har kanskje sett flere veiskilt hvor det står "Gamle Drammensvei"? Det var denne som var hovedveien til Drammen. Gamle Drammensvei ble lagt lengre inn i landet enn dagens E-18 som for det meste går helt nære kysten. Folk før i tida syntes det var altfor vått så nære havet, vognene kunne jo bli sittende fast i gjørme og myr! Derfor kan du se rester av Gamle Drammenvei lengre inn i landet f.eks. ved Stabekk, Høvik, Blommenholm, Sandvika og Jong.


Ikke så langt fra Blommenholm skole står det en milesten i en hage i Gamle Drammensvei. Denne viste de veifarende at det var 1 mil igjen inn til Christiania.
Mange steder i landet kan vi finne milesteiner eller 1/2mils-steiner som viser at det er en hel eller halv mil igjen inn til nærmeste by. Eller som milesteinen ved Nesbru hvor det står at det er to mil inn til Christiania.


Bilder: Arbeidskarer ved vei med stabbestein, Sand i Suldal, Lars Gunnarson Aas, fra Digitalt Museum. De andre har jeg tatt. 

3 kommentarer:

Anonym sa...

De to som sitter midt i veien har antaklig knust steinen de sitter på. All steinen til en slik vei ble knust med slegge og hammer.
Det finnes en trist, dansk vise om en slik arbeider, Jens Veimand.
Tekst og melodi finnes på nettet:
Tekst:
http://www.ugle.dk/hvem_sidder_der_bag_skaermen.html
YouTube:
http://www.youtube.com/watch?v=BvUoyw3nsRA

AJM

Ragnhild Gjerstad sa...

Takk for tipset om denne sørgelige visen. Jeg husker den godt fra jeg var liten, jeg hadde en farmor fra Kolding som sang gamle danske sange.

Unknown sa...

Hei!
Å ja. det er rart å tenke på så utrolig mye slit det har vært for mange mennesker opp gjennom åra. Takk for din oppmerksomhet til disse karene som tar seg en aldri så liten pust i bakken. Det er alltid rart å tenke på hvor mye ting har forandret seg på noen hundre år. Hvor mye er forskjellig - og hvor mye er likt? Dette vi aldri får vite. Dette vi alltid bare kan spekulere på ...